Konsollguiden.no - Alt fra konsollenes indre

Modchips har kommet for å bli, men hvor startet det hele?
Siden konsolltidenes morgen har forskjellige selskap utgitt forskjellige typer av konsoller, og de fleste har blitt prøvd modifisert, noen med bedre suksess enn andre. Målet var å få maskinene til å gjøre andre ting enn hva akkurat produsenten vil kunden skal få til. Dette kan være alt fra små "hello worlds" til å kjøre piratkopierte spill. Vi tar en titt bakover for å se hvor det hele startet.

De første konsollene hadde en begrenset antall spill som var innelåst og allerede programmert inn i enheten fra produsenten, og kunne verken endres eller lages nye spill til.
Det aller første programmerbare konsollen kom i 1976 og het Channel F. Denne var den første som kom med såkalte "plug-in" kasetter som inneholdt ROMs og mikroprosessorkode istedet for dedikert elektronikk til å ta seg av innholdet. Disse store plastikk kasettene med uskrivbare ROMs, ble videospill-industriens største forsvar mot modifisering og piratkopiering de neste 20 årene.

Året var 1994 og Sony kom på banen med sin store nyhet, nemlig PlayStation. Denne var først designet på oppdrag av Nintendo(som senere avslo designet, noe de sikkert angrer bittert på den dag idag) men endte opp som Sonys inntreden i markedet. Som vi alle vet gikk dette med braksuksses.
PlayStation var den første som begynte å tenne skikkelig fyr i det såkale homebrew markedet og salget av modchips begynte. Tidlige versjoner av PS1 hadde en parallelport på baksiden, og hackere brukte denne til å bruke et såkalt "Game Enhancer" der du byttet en orginal disk til en du hadde kopiert tidligere

Derved var den første modifikasjonen gjennomført!

Det var ikke lenge etter dette at en anonym programvareutvikler i Japan utviklet den første innstallerbare modchipen til PlayStation, som han solgte for omkring 50$. I 1997 klarte andre å cracke koden han hadde brukt, og da produsere sine egne basert på hans oppskrift. Dette gjorde at prisen for modchips falt drastiskt ned til 10$.

Sony lot ikke alt dette gå forbi uten at de tok notis, og tok steg for å forhindre dette ytterlige ved lanseringen av PlayStation 2. Videre kopiering av spill ville føre til store tape inntekter, og de måtte gjøre noe for å hvertfall begrense mulighetene så godt de kunne, uten å fjerne brukervennligheten helt fra maskinen.
PS2 hadde et unikt system, hvor diskene spillene kom på inneholdt uleselige sektorer som ikke var mulige å brenne videre på en piratkopi. PS2 foretar en integritetssjekk når den starter ethvert spill, og merker konsollen at noe er muffins avbryter den hele oppstarten med en errorkode.
Selv med denne beskyttelsen, kom det likevell en modchip tilgjengelig for PS2 etter et par måneder fra lanseringen. Slaget var enda ikke tapt for eiere som ville utnytte sin konsoll til mer enn hva produsentene ville.

Nintendo er det firmaet som har kjempet mest mot piratkopiering og modifisering av deres konsoller. Det mest kompliserte var systemet utviklet til konsollen GameCube som ble lansert i 2001. Dette bestod av et proprietært system som baserte seg på disker som var 8cm i diameter, i motsetning til vanlig CD/DVD størrelse som er 12cm, og med en kapasitet på omtrent 1.5GB. Laseren som leser disken var i tillegg motsatt av normen og leste informasjonen på platen fra utsiden og inn mot midten

Microsoft sin første konsoll, Xbox, er heller ikke noe unntak fra modchippen, snarere tvert imot. Microsofts utviklere gikk til store lengder for å forhindre modifisering av konsollen, men det hele ble løst av modchips som ble koblet inn mot Xboxens LPC debugging port. Modchippen loddes på denne porten, og lurer Xboxen til å loade en annen BIOS enn den orginale, som tillater at maskinen kan boote feks. Linux eller kjøre annen programvare en det medfølgende operativsystemet. Ett godt eksempel på dette er XBMC, også kjent som Xbox Media Center.

Den nyeste konsollen fra Nintenodo, nemlig Wii, har også gitt oppdriv til flere produsenter av modchips. Den enkleste chippen å installere krever liten kunnskap, og monteres veldig enkelt uten at noe lodding er nødvendig. Dette gjør den til den letteste konsollen som hittil er lansert, å modifisere.

Xbox360 tilbyr en fleng av modifikasjoner, men modchips er mindre populært. Modifisering av Xbox foregår stort sett i endring og flashing av programvare til til DVD leseren. Dette fins det forskjellige løsninger til avhengi av hvilken versjon du har, men er i utgangspunktet temmelig likt.

Hva fremtiden vil bringe av nye konsoller eller modchips er det ingen som vet enda, men det virker som at ved enhver konsoll er det noen som kommer med løsninger for å kunne modifisere og kjøre usignert kode/homebrew. Den eneste som kan sies å ikke være modifiserbar av særlig grad, i nåtidens generasjon er PlayStation 3. Mye av grunnen til dette kan nok ligge i den nye teknologien som benyttes i den sekskjernede prosessoren (Cell) og platene som er i BluRay format.

Hva er dine erfaringer med modchips og har du en favoritt? Post i forumet!
Diskutér denne artikkelen i forumet(3 poster)